mandag 10. februar 2014

Tema: Bevisstheten

Notater fra kapittel 6 i "Psychology: the science of mind and behavior, 4th edition, Passer & Smith"

Litt om bevisstheten


 
En definisjon om bevissthet: Er vår klarhet om oss selv og vår omgivelse. Enklere forklart er bevissthet bare vår forståelse av oss selv og situasjonen vi er i.
Bevisstheten vil være subjektiv og privat, ingen andre kan vite hva vi tenker.
Den er også dynamisk, ettersom vi drifter inn og ut a forskjellige ”bevissthets stadier” hver dag.
Den er også selvreflekterende og sentral for vår tanke om oss selv. Altså vi er alltid klar over at det vi tenker over og er bevisst over, er noe VI er bevisst over.
Til slutt kan man si at bevisstheten henger nøye sammen med ”selektive attention”, som vil si vår egenskap til å fokusere på noe og ikke det andre. Man kan snakke med noen og unngå å høre samtalen nabopersonen har med noen.


Det brukes noen forskjellige målemetoder for å oppnå svar om bevisstheten. De bruker Self-Report som spør folk hvordan de opplever indre erfaring. Det brukes også Behavioristiske mål, som ser hvordan de presterer på forskjellige oppgaver. En annen ofte brukt metode (spesielt til søvn) er fysiologiske mål, hvor bruk av EEG viser hvordan hjernen opererer under forskjellige situasjoner.

Noen forskjellige syn på bevisstheten:


Det Freudianske synet:
Sigmund Freud mente at det var tre stadier av bevissthet. Et Bevisststadiet, et før bevisst og et ubeviststadium. Innen for det bevisste stadiet har man alle tanker man er klar over her og nå. Slik jeg tenker på hvilket ord jeg nå skriver. Innen det før bevisste finner man ting man lett kan hente frem igjen, men ikke tenker på her og nå. Som hva hadde du til middag i går? Ikke noe du tenker på her og nå, men kan lett hente frem igjen.
Så har man den store og mest interessante: Underbevisstheten. Her ligger alle dype seksuelle og aggressive tanker man ikke tør å hente opp. Ting man ikke er klar over og som bare en sjelden gang kommer frem. Ting som ligger nede i dette ”dypet” er ting vi har fortrengt.

Det kognitive synet:
kognitive psykologer legger vekk synet at underbevisstheten blir styrt av ukontrollerbare drifter som Freud sier. De mener at den bevisste og den ubevisste delen av bevisstheten vår jobber sammen som en informasjonsprosess. Hvor man har kontrollert (bevisst) prosessering av info, man tenker direkte og jobber med ting. Så har man den automatiske (ubevisste) prosesseringen av info, hvor man arbeider med stoff uten å være klar over det.

Hvordan ubevisst persepsjon kan påvirke


 

Det finnes en rekke visuelle skader som kan være nyttige å se på for å studere dette fenomenet. Slik som ”Visual Agnosia” som gjør at man ikke kan se former og fasonger. Et rundt bord i rommet vil ikke bli sett, men selv om de med denne lidelsen ikke ser bordet, vil de automatisk gå rundt det. Noe som tyder på at synet av bordet når den ubevisste delen og hjernen vet at det er der.
En annen lidelse i samme sjangeren er ”prosopagnosia” som gjør at man kan se objekter men ikke fjes. Men her kan de også vite om di ser et kjent eller ukjent fjes, selv om di ikke ser noe.

Et annet eksempel på en slik prosess hvor det ubevisste kan styre oss, er ved priming. Altså hvordan ubevisste stimuli kan få oss til å føle noe. En undersøkelse ble gjort hvor studenter fikk se en rekke ord (enten positive, nøytrale eller negative) om morgningen, og senere på dagen tok de en undersøkelse som viste hvilket humør de var i. Det viste seg at de som ubevisst hadde sett positive ord følte seg gladere enn de som fikk negative ord.

Den Circadian rytmen (Biologiske klokken)


De fleste Circadian rytmene er koblet til hjernes ”Suprachiasmatic Nuclei” (Ord verd å pugge!) Forkortet il SCN. SCN finnes i hypotalamus. Den er også koblet til den lille ”pineal” kjertelen, som skiller ut melatonin. Melatonin er et hormon som gir en avslappende refleks på kroppen. Skilles ut når man lukker øynene.
Vår biologiske klokke går egentlig på en 24,2 timers rytme, men takket være tegn fra miljøet justerer kroppen seg til en 24 timers periode som. Disse Circadian rytmene er med å bestemme om man er A eller B menneske. Dette påvirkes av når kroppstemperaturen vår stiger og synker. Dette igjen er med å påvirke om man er opplagt til eksamen klokken 9 om morgningen! Mange av oss hadde hatt godt av å tatt prøver senere på dagen enn om morgningen (Slik er jeg dessverre).

Andre faktorer fra miljøet som påvirker våre Circadian rytmer er Jet lag, når man flyr over lange distanser og får / mister tid. Eller kanskje den mange av oss opplever: ”Seasonal Affective Disorder” (SAD). Letter forklart, vinterdepresjoner. På grunn av manglende sollys vil noe komme inn i en kort depresjon rundt vintertiden. Dette kan ofte fikses med å sette seg under en lampe en time om dagen.

Søvn og drømming




 
Bildet hentet fra:
http://www.intropsych.com/ch03_states/stages_of_sleep.html

Stadiene og REM


Circadian rytmer styrer ikke direkte søvnen, men den hjelper på å senke kroppstemperaturen å gjør oss klar for søvn. Det brukes EEG til å måle hjernebølger. I våken tilstand har man Betabølger, som har høy frekvens men liten styrke. Når man lukke øynene og slapper av får man Alfabølger, som er mye roligere.

Nå skal vi se på de fire stadiene søvn man gå igjennom:
Stadiet 1: Man har Theta Waves. I dette stadiet er man bare noen minutt. Man våkner fort, og kroppen kan komme med korte bevegelse. Har man noen gang følt som man faller, tror jeg dette skjer på stadie 1.
Stadiet 2: Her slår søvnspinndeler inn (rask kort hjerneaktivitet). Musklene er mer avslappet og hjerteraten er kortere.
Stadiet 3: Her får man noen store, seine Deltabløger. Jo oftere man har dem, og når de dominerer søvnen er man i stadiet 4.
I løpet av 60-90 min vil man ha beveget seg i et 1-2-3-4-3-2 mønster. Etter dette kommer REM søvnen inn i bildet.

Før ble det trodd at man bare drømte i REM stadiet. Det viser seg at man drømmer like mye, hvis ikke mer i NREM stadiet (Non-REM). REM (Rapid Eye Movement) gjør at kroppen får økt aktivitet, som om hjernen skulle være våken. Det sies at om man vekker noen i REM stadiet, vil de automatisk kunne si at de har drømt. Under dette stadiet kan REM sleep paralysis forekomme, hjernen våkner, man våkner men kroppen sover enda. Derfor  kan man ikke bevege seg, og hallusinasjoner kan forekomme.

Man sover mindre jo eldre man blir. Som spedbarn sover man rundt 16 timer. Alderen 19-30 rundt 7-8. Eldre voksne sover rundt 6 timer. Man har rundt 50 % REM søvn som spedbarn, men dette utjevnes etter en liten stund. Tiden i stadene 3 og 4 minker kraftig som gammel.

Man vet nå at man IKKE trenger 8 timer søvn. Det kan variere fra person til person. Det viktige er å ha en fast døgnrytme, og ikke ”ta igjen” søvn i helgene. Et fantastisk eksempel fra læreboka er ei gammel dame som klarte seg fint med litt over 1 time søvn pr natt. Disse tilfellene er ekstremt sjeldne.

Hvorfor sover man?


Det er to modeller som kan nevnes. Restaurasjonsmodellen mener at man sover for å lade opp kroppen etter bruk. Både fysisk og mental restaurasjon.
Den andre kan kalles Evolusjons søvn modellen, og ser på søvn som noe adaptivt. Vi sover så mye for å øke overlevelsen. Det var neppe lurt for våre forfedre å være ute om natta når alle rovdyrene kunne ta dem.

Noen tror at grunnen for man har REM søvn er for at dette hjelper oss med å huske viktige ting. Om man forstyrre REM søvnen, vil kroppen ta dette igjen senere.

Her er noen søvnsykdommer som kan være greie å ha kontroll på;
Insomnia: Problemer med å sovne
Narkolepsi: Problemer med å holde seg våken / sporadisk sovning.
REM-Søvn beavior disorder: Musklene er ikke avslappet, og man beveger seg og ”lever ut” drømmene. Kan være svært farlig for en selv og sovende partner.
Sleepwalking: Man går i søvne
Night Terrors: Ekstreme tilfeller av mareritt, hvor kroppen våkner i panikk.
Sleep Apnea: Stopper å puster, og våkner av dette.

Hvorfor drømmer man?


Dette er et spørsmål det ikke finnes noen gode svar på. Det finnes en rekke teorier på hvorfor man drømmer, jeg skal nå ta dem for meg.

Freuds Psykoanalytiske teori:
Sigmund Freud mente at grunnen man hadde drømmer, var at dette var en måte å få tilfredstilt våre ubevisste ønsker og behov (kalles Wish fulfillment). Disse ønskene var som oftest seksuelle eller aggressive.
Freud skiller mellom Manifest content (som er hva drømmen viser) og Latent content (som er hva det betyr). Enkelt forklart kan ”kjøre bilen inn i garasjen” (Manifest content) bety ”ha sex med noen” (latent).

Activation-Synthesis Theory:
Denne teorien sier enkelt at drømmer har ingen hensikt. De er bare et produkt av søvn.
Kognitive teorier:
Her finnes det to teorier. Den ene ”problemløsnings drømme modellen” ser på drømmer som en kreativ hjelp til problemer man har. Mange historier om oppfinnere eller forfattere som drømmer og finner svar på det de jobber med. (Bram Stokers Dracula skal være et slikt eksempel sies det).
Den andre teorien er ”Cognitive-process dream theories” som mener at drømming og tanker i våken tilstand er et produkt av de samme mentale systemene i hjernen.

torsdag 6. februar 2014

Tema: Sansning og Persepsjon


Sansning og persepsjon henger nøye sammen, men det finnes fortsatt en forskjell. Læreboka definerer det slik: Sansning er prosessen hvor sanseorganene detekter stimuli og gjør dem om til nerveimpulser som sendes til hjernen. Persepsjon er å forstå hva sansene forteller oss, gi det mening.

Prosessen mellom sansning og persepsjon tar seks skritt:


1) Stimulus blir mottatt av sanseorganet.
2) Reseptorer gjør dette til nerveimpulser
3) Trekkdetektorer analyserer stimulustrekk
4) Stimulustrekkene blir nevral representasjon
5) Nevral representasjon blir sammenlignet med tidligere lagret informasjon
6) Sammenligningsprosess kjenner igjen stimuli.

Psykofysikk


Dette tar for seg relasjonen mellom fysiske trekk ved stimuli og sensoriske kapabilitet. (Må innrømme at dette ikke sier meg så mye, men Wikipedia kunne ikke si det bedre ” omhandler forholdet mellom fysiske stimuli og deres subjektive innbyrdes forhold eller persepter.” Så om noen av dere kan forklare dette med en enkel setning, bring it on!)

Når man snakker om psykofysikk er det viktig å se på to punkter.
1) Den absolutte terskel (Absolute Threshold)
2) Forskjellen mellom to stimuli.
Jeg skal nå ta for meg disse to.

Den absolutte terskel er den laveste intensitet vi kan merke med sansene våre, 50 % av tiden. Et eks: 1ts sukker i 2L vann kan vi mennesker smake 50 % av gangene.
Tanken om en fast absolutt terskel er vanskelig, ettersom mennesker setter sitt egent bestemmelse-kriteriet. Med dette mener jeg at vi må ha en viss sikkerhet for at vi skal si at vi sanser noe. Det vil variere fra person til person, og spesielt situasjonen om vi sier at vi merker noe eller ikke.

”Signal detection theory” tar for seg faktorer som spiller inn på om folk sanser noe eller ikke. Et typisk eksperiment vil være: Deltakere kan svare ja / nei på en knapp om de hører en lyd. De kan få h rett (Svare ja når lyden er der, eller nei om lyden ikke er der), og de kan ta feil (Svare nei når lyden er der, eller svare ja om lyden ikke er der). Det vises at situasjonen bestemmer personens bestemmelse-kriteriet som jeg nevnte ovenfor. Om utfallet ved å svare rett er bra, vil folk bli mer på og trykke ja oftere, og derved få mer rett, men også mer feil. Om man får straff ved å svare feil, vil de bli mer tilbakeholden og svare ja sjeldnere og bare når de er sikker på å ha hørt noe.
Denne type forskning viser oss at persepsjon til dels er litt egen bestemmelse.

Subliminal stimuli er stimuli som blir sett av sansene, men ikke registrert i bevisstheten. Det viser seg at disse kan påvirke atferden, men bare i begrenset mengde.
Den kjente historien om subliminal reklame på kino som ber enn kjøpe popcorn og cola har blitt gjenskapt og det viser seg å være falsk. Man kan da ikke påvirke folk til å kjøpe produkter ved slike beskjeder. Det er enda usikkert om slike ”hjelp å slutte med røyking” og slikt virker.

Slik som den absolutte terskelen finnes det et ”difference threshold” som er en minste endring en stimuli må endres for at man skal merke forskjellen 50 % av gangene. Som man ser er dette som den absolutte terskelen, bare med en endring i stimuli.
Erns Weber kom med tanken at denne forskjellen man kunne kjenne var proporsjonal med størrelsen av stimulien. Dette er det som kalles Weber’s Law. Størrelsesforskjellen kalles ”Webers fraksjon”.
Eksempler pådette: Synet vårt har 1/60 Webers fraksjon og smaken av salt har 1/3. Det vil si at hvis vi skal merke en forskjell i saltmenge, må den øke eller minske med 1/3.

Sensorisk adapsjon er enkelt forklart det samme som Habituering. De sensoriske nevronene minker sensitiviteten til en konstant stimuli. Man slutter å føle brillene på nesen, eller vannet i badebassenget er kaldt først, men så adapterer man og det er ikke så kaldt lengre.

(Personlig har jeg hatt problemer med å vite hva som gikk under eksamensspørsmål om psykofysikk, men nå vet jeg at alt dette ovenfor kan nevnes!)

 For at vi skal få med oss noe som helst må stimulus bli om til nevneimpulser. Denne forvandlingsprosessen kalles Transduksjon.

Synet
Bildet hentet fra:
http://www.ratbehavior.org/Eyes.htm

Slik virker det menneskelige øyet:
Lys går gjennom ”Cornea” (en transparent struktur frem for øyet)
Bak Cornea er ”Pupillen” (en justerbar åpning som lukker / utvider for å kontrollere hvor mye lys som skal inn i øyet).
Pupillens størrelse kontrolleres av muskler i ”Irisen” (fargeringen rundt pupillen).
Bak pupillen er ”Linsen” (En elastisk struktur som tykner / tynnes ut for å fokusere på objekter)
Linsen fokuserer objekter på ”retina” (Netthinnen).
Linsen speiler objektet ”opp-ned” på retina, men hjernen snur bildet og slik ser vi ting som de er.

Retina har to lysreseptorer: Staver (Sort – Hvit) og tapper (farger). Stavene er best i skumring og tappene i lys. Et lite området av retina heter ”Foeva” og har ingen staver, bare mange tapper. Ellers er de fordelt litt over alt, men jo lengre ”ut” man komme vil tappene mine og stavene være der.
Disse stavene og tappene er koblet til ”bipolar” celler, som igjen er festet til ”ganglion” celler, som går sammen til å bli den optiske nerva.

Historisk sett har man to teorier om fargesynet. ”The Trichomatic theory” som kan alles ”Young-Helmholtz Trichomatic Theory”. Den går ut i fra at man har tre typer fargereseptorer i retina. Blå, grønn og rød. Gjennom disse skaper man alle andre farger.
Kritikken på denne teorien er eksempler med folk som har rød-grønn fargeblindhet, men som fortsatt kan se gul. Teorien kan heller ikke forklare farger man ser som ”after image”.
Den andre teorien er ”Opponent-process theory” og er funnet opp av Ewald Hering i 1870. Den tar også for seg tre typer tapper. Hver av de tre tar for seg to forskjellige bølgelenger. De deles opp i blå/gul, rød/grønn og Sort/Hvit. Forklaringen på ”after image” er at fargereseptorene blir slitne, og da er det den motsatte fargen som vil forekomme.

Dagens teori er en blanding av begge disse teoriene. Dual-process theory kalles den. Her har man tre typer tapper, blå, grønn og rød. Hver av dem fyrer på forskjellig hastighet / bølgelengde. Eks: Gul vil være en blanding av grønn og rød tappe.
(Dette er noe jeg er usikker på ettersom står litt forkjellig rundt om kring, men vet at de to første teoriene stemmer.)
Bildet hentet fra:
http://psych.ucalgary.ca/PACE/VA-Lab/colourperceptionweb/theories.htm

To begreper om fargeblindhet:

Dichromat: Fargeblind i ett system (oftest rød-grønn)
Monochromat: Totalt fargeblind.

Hørselen


Bildet hentet fra:
http://www.sansetap.no/voksne-horsel/om/nedsatt-horsel/arsaker/
Lydbølger er det man snakker om når det kommer til hørselen. De kan måles i frekvens (hvor mange lydbølger i sekundet) og amplitude som er avstanden fra bølgens topp og bunnpunkt. Desibel er målet av det fysiske presset som forekommer på trommehinnen.

Slik virker øret:
Lydbølger kommer gjennom den auditoriske kanalen til trommehinnen.
Bak trommehinnen er mellomøret, som har tre små ben (minste benet i kroppen btw). Hammer, ambolt og stigbøylen. Disse forsterker lyden ved rundt 30 ganger.
Stigbøylen henger fast i det ovale vindu. Dette ovale vindu grenser til Cochlea, en snegleformet struktur som inneholder ”basilar membranen” som ved seg har ”organ of Corti” som består av tusen små hår. Disse hårene er lydreseptorene våre!
De kobles til den auditoriske nerven, som igjen sender signaler videre til hjernen.

Det er to teorier innen tonepersepsjon. Den første ”freqency theory of pitch perception” forklarer lyd under 1000hz. Den forklarer at mengden hz samsvarer med mengden nevroner som fyrer. Eks: 30hz gjør at 30 nevroner fyrer til hjernen. Problemet er at lyder over 1000hz ikke kan forklares. Men teorien er trodd å være sann ved lyder under 1000hz.
Den andre teorien er ”place theory of pitch”. Den ser på hvor veskenivået inne i Cchela slår høyest. Hvis vesken ”skvulper” høyt drar den hårene i en retning og dette forklarer lyder ved høy hz.

(Må si at jeg føler meg usikker på akkurat dette, så ikke ta alt jeg skriver for god fisk!)

Smak og lukt


”Olfaction” er navnet på luktsansen
Både smak og lukt har til felles at de går ut i fra molekyler og ikke ”energi” når de tar opp stimuli.

To typer prosesseringsfunksjoner.


Bottom-up prosessering: Ser indivudielle stimulus, analyserer disse og kombinerer dem til en helhet.
- Eks: Når man leser er eksempel på dette. Man ser hver bokstav og kobler dem til ord som har mening.

Top-Down prosessering: Har et konsept / forventning, analyserer om det passer, og så ser på hver stimulis.
- Når man har lest et ord bruker man Top-Down prosessering for å plassere ordet inn i en mening vi vet fra før.

Slik man ser samarbeider Top-Down og Bottom-Up prosessering ofte. Eksempelet nevnt brukes begge for å kunne lese. YES du har brukt dem begge for å lese all det tullet jeg skrivet.

Gestaltpsykologiens tanker om persepsjon

Det blir vektlagt det som kalles ”figure-ground relations”, som er at vi ofte skiller mellom ting bak og fremme i bildet. Det ender med at vi ofte vektlegger det nærmeste i bildet. Et eksempel kan være vase/fjes illusjonen (se bildet). Man ser at hva man vektlegger som bakgrunnen gir utfall for hva man ser.
Bildet hentet fra:
http://www.intropsych.com/ch04_senses/gestalt_psychology.html

De tror også at vi ser mønster i ting. Noe som kalles ”gestalt laws of perceptual organization”. Der ser man på kujgeter, nærhet, avsluttning og sammenheng i mønster. Man kan se en sirkel som ikke er fullført. Man kan se at noen ”random” prikker blir to trekanter osv.

Når top-dowm årpsessering slår inn, går man ut i fra at man har en rekke persepsjons skjema som forteller oss hvordan diverse stimuli skal være. Disse skjemaene er slik som hjelper oss å se forskjell på sin mor eller sin bror, osv.
Hadde det ikke vert for persepsjonelle konstanter som gjør at vi kjenner i gjen en rekke stimuli, måtte vi anstrenge oss for å forstå at en lukket dør, er den samme døren som hvis den er åpen. Disse konstante ”skjema” hjelper oss å vite at ting kan endre fasong (åpen / lukket).


Dybde persepsjon

Til slutt kort om dybde. Øynene våre ser bare høyde og bredde og det er opp til hjernen å forvandle dette til dybde. Den bruker ”Monocular depth cues” (som man kan se med ett øye) og ”Binocular depth cues” (som man må se med begge øynene).
Disse forskjellige ”hintene” i naturen hjelper oss å se dybde. Det er dette 3D briller hjelper oss med. De lar oss se to forskjellige stimuli, som fører til binocular depth cues. Derfor kan vi se 3D ved bare ett øye.


Det finnes også kritiske perioder hvor visse perseptuelle erfaringer må skje for at hjernemekanismen som har med persepsjon skal utvikle seg slik den skal. Eksperimenter på nyfødte katter ble gjort, hvor de plasserte dem i et lite rom med bare vertikale striper. Alt de fikk se var vertikale striper, og slik ble det aldri utviklet en sans for horisontale stimuli. Når kattene var voksne kunne di ikke se objekter som var horisontale, men når man snudde di vertikalt, ville katten kunne se dem.

Dette er et stort tema som det ofte kommer spørsmål om på en psykologieksamen. Jeg vil anbefale å lære seg disse spørsmålene:

Beskriv sansesystemet og sensoriske prosesser
Forklar psykofysikk
Redegjør for persepsjon og oppmerksomhet.

- Ovalle Out!

mandag 3. februar 2014

Notater fra kapittel 4 & 9 i "Child Development, 9th Edition, Berk"

Spedbarnsalderen

En refleks er en automatisk respons til en stimulus. Man er født med en rekke reflekser. De fleste reflekser til spedbarn (sugerefleks, svømmerefleks) er man trolig født med som en overlevelsesrefleks.
Visse motorreflekser kan være til for å senere utvikle seg til komplekse motoriske egenskaper, slik som griperefleksen. Mange av de medfødte refleksene forsvinner etter seks måneder. Dette er trodd til å være på grunn av at barnet utvikler mer kontroll over bevegelse når cerebral cortex utvikles.


Et spedbarn vil bevege seg gjennom fem bevissthetsstadier i løpet av en dag. Disse avhenger mer av sult følelsen enn lys / mørket. De fem stadiene er:
Regular sleep, REM Sleep (8-9 Timer pr dag)
Irregular sleep, NREM Sleep (8-9 Timer pr dag)
Drowsiness ( Variere hvor mange timer)
Quiet alertness (2-3 Timer pr dag)
Waking Activity (1-4 Timer pr dag)
Når det kommer til søvn så består det av to stadier. REM søvn hvor hjerneaktiviteten er liksom våken tilstand. Der er her man som regel drømmer. Så har man NREM (Non-Rapid Eye Movement) hvor krippen er rolig og alle prosessene i kroppen blir svakere.
Spedbarn tilbringer rundt 50% av søvnen sin i REM stadiet. Ved 3-5 år vil de synke til 20% tilbrakt tid i REM stadiet, slik vi voksne har det.


Det brukes en rekke tester for å måle spedbarnets funksjoner. Kanskje den mest brukte er ”Neonatal Behavioral Assessment Scale” (NBAS), Den måler babyens reflekser, muskler, tone, søvn, respons til fysisk og psykisk stimuli, osv.

Spedbarnet er født med to typer behavioristiske læringsmetoder. Klassisk og operant betinging.
Klassisk betinging: Nøytral stimulus er paret med en stimulus sin gir en refleksiv respons. Til slutt vil den nøytrale stimulusen gi responsen av seg selv. Slik:
Ubetinget stimulus (UBS) gir ubetinget respons (UBR).
- Brystmelk (UBS) gir sugerefleks hos barnet (UBR)
Sett en nøytral stimulus sammen med UBS, som vil gi UBR. Hvis læring har inntruffet vil den nøytrale stimulus hete betinget stimuli (BS) og responsen blir (BR). Enkelt forklart blir det slik:
- UBS = UBR (Brystmelk gir Sugerefleks)
- Nøytral stimuli + UBS = UBR (Lyd + Brystmelk gir Sugerefleks)
- Nøytral stimulus Blir til Betinget Stimulus (BS)
- Sugerefleksen blir Betinget respons (BR)
- BS = BR (Lyden gir sugerefleks)
Hvis BR blir brukt for mye alene, svekkes paringen og da vil den til slutt forsvinne. Dette kalles ”Extinction”. Det er lettere å betinge babyen når det de lærer har overlevelsesverdi.

(Ønsker å beklage for all repetisjonen over når jeg skrev om klassisk betinging. Ønsket bare å gjøre prosessen enkel å forstå.)
innen opperant betinging vil atferden endres etter utfall fra miljøet. Man kan da få et positivt utfall (forsterker) eller et negativt utfall (straff). Eks: Søt veske forsterker sugerefleksen til et spedbarn, mens sur veske svekker sugerefleksen (straff).

Habituering er en prosess hvor vår respons til en stimulus minker når man blir utsatt for den om og om igjen. Hvis en ny stimulus blir satt inn i den habituerte situasjonen vil vår oppmerksomhet komme tilbake (Recovery). Eks: Når man kommer hjem til barndomshjemmet og alt er godt og kjent. Ingen ny stimuli som vi reagerer på, så plutselig er hele do pusset opp og vår oppmerksomhet rundt endringen kommer tilbake.
Spedbarn kommer inn til vår verden med en primitiv form av imitasjon. Det viser seg at per ogsp vil imitere etter en voksen. Noen argumenterer at det ikke er imitering, men en automatisk respons til stimuli. (Personen som tester om de imiterer vil jo bli en stimulus.)
I cerebral cortex finnes speilnevroner som fyrer når den ser atferd og kopierer den.


Det er to begreper som beskriver motorisk utvikling. Gross-motorisk utvikling, som viser til de store motoriske ferdighetene, som kryping, gå og stå. Så har man Fin-motorisk utvikling som viser til de fine motoriske bevegelsene, som å strekke seg etter noe, eller gripe noe.
Historisk var det trodd at alle disse motoriske ferdighetene kom på en gitt tid, men det er nå trodd at det varierer. Babyer kan lære å gå før de kryper.


Ifølge det dynamiske system teorien om motorisk utvikling, så er mestring av motorferdigheter satt sammen av et komplekst system av mange motoriske ferdigheter. Eks: Spenning, bevegelse på alle fire og strekke armene er alle prosesser som blir til kryping.
Å strekke seg etter objekter er kanskje en av de viktigste egenskapene innen kognitiv utvikling. Å strekke seg for så å gripe noe og lære hvordan dette virker er vår måte å forstå noe på. Spedbarn starter med noe som kales ”prereaching” som er en bevegelse mot et objekt, men pga lite utvikling hånd til øye koordinasjon får de sjeldent kontakt med objektet. Gripebevegelsen utvikles til et ”Ulnar grasp”. Som er en svak gripebevegelse.

Smak og lukt:


Spedbarn reagerer med en positiv respons eller negativ respons til forskjellige smaker og lukter. Et barn kan fort lære seg å like noe som gir en negativ reaksjon, om dette frigir dem fra sult. (Er man sulten nokk vil alle spise oliven! Mohaha). At barn liker det søte best i begynnelsen kan henge sammen med at de trenge søt morsmelk for å overleve i begynnelsen.


Hørsel:

Spedbarn kan høre en rekke variasjoner av lyder og de snur ofte hodet mot lyden.  Fra fødsel vil barn foretrekke komplekse lyder fra enkle toner. Unge babyer hører lengre på mennesketale enn ikke-tale setninger.
Forsking har vist at spedbarn har imponerende statistisklærings kapasitet. De analyserer språket etter ønsker som ofte forekommer og vil gi dette betydning. De bruker dette til å forstå språk før de begynner å snakke det selv. De lærer også å skjelne positive og negative emosjoner i talelyd før ansiktstegn.

Synet:


Synet er den minst utviklete sansen ved fødsel. Retina er mindre utviklet og linsen er svak. Dette fører til et uklart bilde. (De kan se objekter på rundt 20 feet, like klart som vi kan ved 600 feet). Ved 2 måneder kan de fokusere på objekter like bra som voksne, og ved 4 måneder kan de siklne farger like bra.
Dybde persepsjon måles ved det kjente ”Visuell klippe” eksperimentet, Pleksiglass over et bord med en ”dyp” side og en ”flat” side. Går barnet over ”stupet” viser dette at dybde ikke er fastsatt enda.
Bevegelse er det første elementet babyer lærer innen dybde. De blunker hvis et objekt kommer fort mot dem. Våre to øyne gir oss et ”Binocular dybde hint”. Vi ser objekter litt forskjellig fra hvert øye. Hjernen kober dette til dybde (stereopsis). Det viser seg at babyer foretrekker mønstre fremfor enkle stimuli, og når de blir eldre foretrekker mer komplekse mønstre.
Fjespersepsjon er noe barn klarer veldig bra. De foretrekker å se tegninger av ansikt som er normale og ikke abstrakte. De ser også lengre på fjes vi voksne betrakter som atraktive. Noe som kan tyde på at det finnes biologisk skjønnhet.
Både form og størrelse virker å være noe barn mestrer fra deres førte uke.


Intermodal Persepsjon:
Dette sikter til den prosessen som får oss til å forstå sammenhengen mellom sansene. Bevegelsen av leppene henger sammen med lyden den lager. Et objekt er likt om man ser det eller tar på det,

Språkutvikling


Først noen viktige komponenter og begreper inne språk:
- Phenology: Struktur og rekkefølge av talelydene
- Semantikk: Ordforråd, betyr ordet det den skal?
- Gramatikk: Deles inn i to punkter -
* Syntaks: Reglene som setter ord i en setning
* Morphology: Gramatiske markører, som han/hun kjønn, flertall osv.
- Pregmatikk: Reglene for å ha effektiv kommunikasjon.

Språkutviklingsteorier:

Naom Chomsky kom med den nativistiske teorien som ser språk som noe unikt menneskelig. Språk er satt i hjernestrukturen vår mener han. Han mener også at vår komplekse grammatikk og regler ikke kan læres vekk til barn, men at de har ”Language acqusition device” (LAD) som er et system som lar de samle mange ord og forme dem til grammatikk. Han tror det finnes en universal gramatikk i alle menneskelige språk som barn tar nytte av når de former grammatiske endinger.
To språkområder i hjernen er ”Broca området”, som tar for seg grammatisk prosessering og produksjon av språk. Det andre området er ”Wernickes området, som spiller en rolle ved språkforståelse. Utvikling av afasi kan derfor enten være Broca eller Wernicke afasi som da påvirker om man forstår språk eller kan snakke det.

Mye av kritikken mot Naom Chomskys nativistiske perspektiv går på hans universelle grammatikk. Det finnes ikke beskrivelse av hvilke grammatiske trekk dette har.
Den andre kritikken går på at grammatisk kunnskap liksom er determinert i mennesket. Dette stemmer ikke overens med observasjoner som har blitt gjort. Barn kan ikke grammatikk fra før og gjør feil underveis. Der er gjennom feilene de lærer.
Teorien mangler også en forståelse for hvordan barn kan veve sammen setninger til meningsfyllte dialoger, altså lite vekt på pragmatikk.


Det er to typer interaksjonsteorier om språkutvikling. En informasjonsprosesseringsteori (Wow for ett ord!) og en sosial interaksjonsteori. Innen de første bruker de kunstige nettverk for å simulere hjernen. De programmerer nettverket med læringssekvenser som simulerer hvordan vi lærer spårk.
Den andre teorien er enkelt fortalt at barn spør / gir hint etter sosialisering som støtter spårkutvikling.
Barn hører trolig språk først når de er i magen. De fleste vil snakke til barnet med en høy tone, korte setninger, klar uttalelse og overdrivelser. Dette kalles ”infant-direct speech” (IDS). Det er ofte ord barnet har hørt gjennom IDS som blir dens første ord.

De første lydene:

Babyer begynner ofte med vokalaktige lyder som kalles ”cooing”. Videre rundt seks måneder begynner det å babble, lage konsonant-vokal lyder. Slik som ”babababa”.
Døve unger vil også lage alle disse lydene, men det vil aldri utvikle seg m de ikke får høre menneskelig tale på dette punktet.
Rundt 8-10 måneder vil babble lydene utvikle seg til første ord, slik som ”mama” (konsonant-vokal lyd)

Å lære seg kommunikasjon:

Spedbarn søker kommunikasjon via synet. Her er noen kommunikasjonsutviklinger:
- 3-4 måneder: Ser litt i samme retning som voksne
- 10-11 måneder: Innser at andres fokus gir kommunikasjons interaksjon.
- 12 måneder: Ser hvor voksne ser, men bare hvis den voksne har øynene åpne. Kan se blikket.
- 12 måneder: ”Joint attention”, ser samme objekt som den vokse – vil være med.
- 12 måneder: Peker påting for å snakke om det. Dette har to hensikter:
* Protodeclarative: Holde opp objektet og vise det til andre
* Protoimperative: peker for å få andre til å gjøre noe.

Fonologisk utvikling:

Barns første ord blir påvirket av lydene den har lært. De pleier å miste detaljene av et ord, og derfor blir ordene ”babyaktig”. Slik som ”dada for daddy”.

Semantisk utvikling:

Språkforståelse utvikles før språkproduksjon. Barn bruker noe som kalles ”fast mapping” for å fort lære seg et større vokabular. Fast mapping er når de kobler et ord sammen med et underliggende konsept.
Jenter lærer ord generelt fortere enn gutter.
Barn bruker ofte et referanseaktig språk, det vil si di viser til et objekt i språket.

Grammatisk utvikling:

Mellom 1,5 og 2,5 år har de lært rundt 200-250 ord. Rundt da vil noe som kalles ”telegrafisk tale” tre frem. Dette er setninger på rundt 3-4 ord som består uten grammatikk. Enkle setninger, litt slik som et telegram.

Pragmatisk utvikling:

I tidlig barndom kommer nye strategier for kommunikasjon inn i bildet. Barn tar i bruk noe som kalles ”turnabout”, som er at de svarer på det som blir sakt i samtalen, men de stiller også et spørsmål eller påstand for å fortsette samtalen.
Videre kommer ”shading” strategien som er at de sakte bytter samtalens fokus for så å endre samtalens emne. For å holde en god samtale trenges også ”illocutionary intent”, som er forståelse for hva taleren mente, som om den var uklar i det den sa. Dette er ofte noe voksne utvikler med deres barn når den snakker ”babyspråk”.


- Ovalle Out!

Kort oppdatering om større innlegg

Hallaisen!


Ettersom det er for mye pensum, kommer jeg til å skrive innlegg som dekker større tema (følge forelesningsplanen) og ikke små tema som bøkene er delt opp i. Dette innebærer at det kan ta litt lengre tid før noen innlegg kommer ut. Men håper å få fullt kjør om noen uker.


Bildet hentet fra:
http://joyreactor.com/post/461130
 
- Ovalle Out

mandag 27. januar 2014

Synapsen og Nevrotransmittere


- Notater fra kapittel 4 i "Psychology: the science of mind and behavior, 4th edition, Passer & Smith"
Nervesystemet virker som et stort kommunikasjonsnettverk. Hvor nevroner sender signaler til hverandre. Før ble det trodd at dendrittene var i fysisk kontakt med aksonets ende, men det viste seg å være feil. Det er et lite mellomrom mellom enden på nevronet og dendrittene på det neste. Dette mellomrommet fikk navnet ”Synaptic Space / Cleft”. Det store spørsmålet ble da, hvordan kommuniserte nevronene med hverandre?

For å forklare dette må vi se på nevrotransmittere og hvordan denne synapsen virker. Nevronet produserer kjemiske substanser som kalles nevrotransmitter. Disse substansen bærer ”beskjeder” fra et over synapsen og til dendrittene på det andre nevronet. Det er fem steg i hele denne prosessen.

1)      Syntese stadiet, transmittermolekylene blir skapt i nevronet.

2)      Molekylene er så lagret i noen kammer ytterst i aksonterminalen (kalles Synaptic Vesicles).

3)      Molekylene blir så satt fri ut i dette rommet mellom nevronene.

4)      De binder seg til reseptorer på den andre siden. Det finnes mange forskjellige reseptorer som tar opp forskjellige molekyler. Ikke alle passer hvor som helst.

5)      Siste stadiet er når sendernevronet deaktiveres. Det slutter å sende nevrotransmittere.

To begreper som kan være greie å kunne når man snakker om denne prosessen er ”presynapse nevron” og ”postsynapse nevron”. Enkelt forklart er presynapse nevronet det nevronet som er FØR dette mellomrommet mellom de. Postsynapse nevronet er da nevronet ETTER mellomrommet.

 
Her er noen av kjente nevrotransmittere:
Acetylcholine (ACh)
Norepinephrine
Serotonin
Dopamine
GABA (Gamma-aminobutyric acid)
Endorphin
Dette med nevrotransmittere er noe jeg kan dårlig, så om noen har stålkontroll og kan forklare dette setter jeg pris på en kommentar :D

- Ovalle Out!