Notater fra kapittel 4 & 9 i "Child Development, 9^th Edition, Berk"

Spedbarnsalderen

En refleks er en automatisk respons til en stimulus. Man er født med en rekke reflekser. De fleste reflekser til spedbarn (sugerefleks, svømmerefleks) er man trolig født med som en overlevelsesrefleks.
Visse motorreflekser kan være til for å senere utvikle seg til komplekse motoriske egenskaper, slik som griperefleksen. Mange av de medfødte refleksene forsvinner etter seks måneder. Dette er trodd til å være på grunn av at barnet utvikler mer kontroll over bevegelse når cerebral cortex utvikles.

Et spedbarn vil bevege seg gjennom fem bevissthetsstadier i løpet av en dag. Disse avhenger mer av sult følelsen enn lys / mørket. De fem stadiene er:
Regular sleep, REM Sleep (8-9 Timer pr dag)
Irregular sleep, NREM Sleep (8-9 Timer pr dag)
Drowsiness ( Variere hvor mange timer)
Quiet alertness (2-3 Timer pr dag)
Waking Activity (1-4 Timer pr dag)

Når det kommer til søvn så består det av to stadier. REM søvn hvor hjerneaktiviteten er liksom våken tilstand. Der er her man som regel drømmer. Så har man NREM (Non-Rapid Eye Movement) hvor krippen er rolig og alle prosessene i kroppen blir svakere.
Spedbarn tilbringer rundt 50% av søvnen sin i REM stadiet. Ved 3-5 år vil de synke til 20% tilbrakt tid i REM stadiet, slik vi voksne har det.

Det brukes en rekke tester for å måle spedbarnets funksjoner. Kanskje den mest brukte er ”Neonatal Behavioral Assessment Scale” (NBAS), Den måler babyens reflekser, muskler, tone, søvn, respons til fysisk og psykisk stimuli, osv.

Spedbarnet er født med to typer behavioristiske læringsmetoder. Klassisk og operant betinging.
Klassisk betinging: Nøytral stimulus er paret med en stimulus sin gir en refleksiv respons. Til slutt vil den nøytrale stimulusen gi responsen av seg selv. Slik:
Ubetinget stimulus (UBS) gir ubetinget respons (UBR).
- Brystmelk (UBS) gir sugerefleks hos barnet (UBR)
Sett en nøytral stimulus sammen med UBS, som vil gi UBR. Hvis læring har inntruffet vil den nøytrale stimulus hete betinget stimuli (BS) og responsen blir (BR). Enkelt forklart blir det slik:
- UBS = UBR (Brystmelk gir Sugerefleks)
- Nøytral stimuli + UBS = UBR (Lyd + Brystmelk gir Sugerefleks)
- Nøytral stimulus Blir til Betinget Stimulus (BS)
- Sugerefleksen blir Betinget respons (BR)
- BS = BR (Lyden gir sugerefleks)
Hvis BR blir brukt for mye alene, svekkes paringen og da vil den til slutt forsvinne. Dette kalles ”Extinction”. Det er lettere å betinge babyen når det de lærer har overlevelsesverdi.

(Ønsker å beklage for all repetisjonen over når jeg skrev om klassisk betinging. Ønsket bare å gjøre prosessen enkel å forstå.)

innen opperant betinging vil atferden endres etter utfall fra miljøet. Man kan da få et positivt utfall (forsterker) eller et negativt utfall (straff). Eks: Søt veske forsterker sugerefleksen til et spedbarn, mens sur veske svekker sugerefleksen (straff).

Habituering er en prosess hvor vår respons til en stimulus minker når man blir utsatt for den om og om igjen. Hvis en ny stimulus blir satt inn i den habituerte situasjonen vil vår oppmerksomhet komme tilbake (Recovery). Eks: Når man kommer hjem til barndomshjemmet og alt er godt og kjent. Ingen ny stimuli som vi reagerer på, så plutselig er hele do pusset opp og vår oppmerksomhet rundt endringen kommer tilbake.

Spedbarn kommer inn til vår verden med en primitiv form av imitasjon. Det viser seg at per ogsp vil imitere etter en voksen. Noen argumenterer at det ikke er imitering, men en automatisk respons til stimuli. (Personen som tester om de imiterer vil jo bli en stimulus.)
I cerebral cortex finnes speilnevroner som fyrer når den ser atferd og kopierer den.

Det er to begreper som beskriver motorisk utvikling. Gross-motorisk utvikling, som viser til de store motoriske ferdighetene, som kryping, gå og stå. Så har man Fin-motorisk utvikling som viser til de fine motoriske bevegelsene, som å strekke seg etter noe, eller gripe noe.
Historisk var det trodd at alle disse motoriske ferdighetene kom på en gitt tid, men det er nå trodd at det varierer. Babyer kan lære å gå før de kryper.

Ifølge det dynamiske system teorien om motorisk utvikling, så er mestring av motorferdigheter satt sammen av et komplekst system av mange motoriske ferdigheter. Eks: Spenning, bevegelse på alle fire og strekke armene er alle prosesser som blir til kryping.

Å strekke seg etter objekter er kanskje en av de viktigste egenskapene innen kognitiv utvikling. Å strekke seg for så å gripe noe og lære hvordan dette virker er vår måte å forstå noe på. Spedbarn starter med noe som kales ”prereaching” som er en bevegelse mot et objekt, men pga lite utvikling hånd til øye koordinasjon får de sjeldent kontakt med objektet. Gripebevegelsen utvikles til et ”Ulnar grasp”. Som er en svak gripebevegelse.

Smak og lukt:

Spedbarn reagerer med en positiv respons eller negativ respons til forskjellige smaker og lukter. Et barn kan fort lære seg å like noe som gir en negativ reaksjon, om dette frigir dem fra sult. (Er man sulten nokk vil alle spise oliven! Mohaha). At barn liker det søte best i begynnelsen kan henge sammen med at de trenge søt morsmelk for å overleve i begynnelsen.

Hørsel:

Spedbarn kan høre en rekke variasjoner av lyder og de snur ofte hodet mot lyden.  Fra fødsel vil barn foretrekke komplekse lyder fra enkle toner. Unge babyer hører lengre på mennesketale enn ikke-tale setninger.
Forsking har vist at spedbarn har imponerende statistisklærings kapasitet. De analyserer språket etter ønsker som ofte forekommer og vil gi dette betydning. De bruker dette til å forstå språk før de begynner å snakke det selv. De lærer også å skjelne positive og negative emosjoner i talelyd før ansiktstegn.

Synet:

Synet er den minst utviklete sansen ved fødsel. Retina er mindre utviklet og linsen er svak. Dette fører til et uklart bilde. (De kan se objekter på rundt 20 feet, like klart som vi kan ved 600 feet). Ved 2 måneder kan de fokusere på objekter like bra som voksne, og ved 4 måneder kan de siklne farger like bra.
Dybde persepsjon måles ved det kjente ”Visuell klippe” eksperimentet, Pleksiglass over et bord med en ”dyp” side og en ”flat” side. Går barnet over ”stupet” viser dette at dybde ikke er fastsatt enda.

Bevegelse er det første elementet babyer lærer innen dybde. De blunker hvis et objekt kommer fort mot dem. Våre to øyne gir oss et ”Binocular dybde hint”. Vi ser objekter litt forskjellig fra hvert øye. Hjernen kober dette til dybde (stereopsis). Det viser seg at babyer foretrekker mønstre fremfor enkle stimuli, og når de blir eldre foretrekker mer komplekse mønstre.
Fjespersepsjon er noe barn klarer veldig bra. De foretrekker å se tegninger av ansikt som er normale og ikke abstrakte. De ser også lengre på fjes vi voksne betrakter som atraktive. Noe som kan tyde på at det finnes biologisk skjønnhet.
Både form og størrelse virker å være noe barn mestrer fra deres førte uke.

Intermodal Persepsjon:
Dette sikter til den prosessen som får oss til å forstå sammenhengen mellom sansene. Bevegelsen av leppene henger sammen med lyden den lager. Et objekt er likt om man ser det eller tar på det,

Språkutvikling

Først noen viktige komponenter og begreper inne språk:
- Phenology: Struktur og rekkefølge av talelydene
- Semantikk: Ordforråd, betyr ordet det den skal?
- Gramatikk: Deles inn i to punkter -
* Syntaks: Reglene som setter ord i en setning
* Morphology: Gramatiske markører, som han/hun kjønn, flertall osv.
- Pregmatikk: Reglene for å ha effektiv kommunikasjon.

Språkutviklingsteorier:

Naom Chomsky kom med den nativistiske teorien som ser språk som noe unikt menneskelig. Språk er satt i hjernestrukturen vår mener han. Han mener også at vår komplekse grammatikk og regler ikke kan læres vekk til barn, men at de har ”Language acqusition device” (LAD) som er et system som lar de samle mange ord og forme dem til grammatikk. Han tror det finnes en universal gramatikk i alle menneskelige språk som barn tar nytte av når de former grammatiske endinger.

To språkområder i hjernen er ”Broca området”, som tar for seg grammatisk prosessering og produksjon av språk. Det andre området er ”Wernickes området, som spiller en rolle ved språkforståelse. Utvikling av afasi kan derfor enten være Broca eller Wernicke afasi som da påvirker om man forstår språk eller kan snakke det.

Mye av kritikken mot Naom Chomskys nativistiske perspektiv går på hans universelle grammatikk. Det finnes ikke beskrivelse av hvilke grammatiske trekk dette har.
Den andre kritikken går på at grammatisk kunnskap liksom er determinert i mennesket. Dette stemmer ikke overens med observasjoner som har blitt gjort. Barn kan ikke grammatikk fra før og gjør feil underveis. Der er gjennom feilene de lærer.
Teorien mangler også en forståelse for hvordan barn kan veve sammen setninger til meningsfyllte dialoger, altså lite vekt på pragmatikk.

Det er to typer interaksjonsteorier om språkutvikling. En informasjonsprosesseringsteori (Wow for ett ord!) og en sosial interaksjonsteori. Innen de første bruker de kunstige nettverk for å simulere hjernen. De programmerer nettverket med læringssekvenser som simulerer hvordan vi lærer spårk.
Den andre teorien er enkelt fortalt at barn spør / gir hint etter sosialisering som støtter spårkutvikling.

Barn hører trolig språk først når de er i magen. De fleste vil snakke til barnet med en høy tone, korte setninger, klar uttalelse og overdrivelser. Dette kalles ”infant-direct speech” (IDS). Det er ofte ord barnet har hørt gjennom IDS som blir dens første ord.

De første lydene:

Babyer begynner ofte med vokalaktige lyder som kalles ”cooing”. Videre rundt seks måneder begynner det å babble, lage konsonant-vokal lyder. Slik som ”babababa”.
Døve unger vil også lage alle disse lydene, men det vil aldri utvikle seg m de ikke får høre menneskelig tale på dette punktet.
Rundt 8-10 måneder vil babble lydene utvikle seg til første ord, slik som ”mama” (konsonant-vokal lyd)

Å lære seg kommunikasjon:

Spedbarn søker kommunikasjon via synet. Her er noen kommunikasjonsutviklinger:
- 3-4 måneder: Ser litt i samme retning som voksne
- 10-11 måneder: Innser at andres fokus gir kommunikasjons interaksjon.
- 12 måneder: Ser hvor voksne ser, men bare hvis den voksne har øynene åpne. Kan se blikket.
- 12 måneder: ”Joint attention”, ser samme objekt som den vokse – vil være med.
- 12 måneder: Peker påting for å snakke om det. Dette har to hensikter:
* Protodeclarative: Holde opp objektet og vise det til andre
* Protoimperative: peker for å få andre til å gjøre noe.

Fonologisk utvikling:

Barns første ord blir påvirket av lydene den har lært. De pleier å miste detaljene av et ord, og derfor blir ordene ”babyaktig”. Slik som ”dada for daddy”.

Semantisk utvikling:

Språkforståelse utvikles før språkproduksjon. Barn bruker noe som kalles ”fast mapping” for å fort lære seg et større vokabular. Fast mapping er når de kobler et ord sammen med et underliggende konsept.
Jenter lærer ord generelt fortere enn gutter.
Barn bruker ofte et referanseaktig språk, det vil si di viser til et objekt i språket.

Grammatisk utvikling:

Mellom 1,5 og 2,5 år har de lært rundt 200-250 ord. Rundt da vil noe som kalles ”telegrafisk tale” tre frem. Dette er setninger på rundt 3-4 ord som består uten grammatikk. Enkle setninger, litt slik som et telegram.

Pragmatisk utvikling:

I tidlig barndom kommer nye strategier for kommunikasjon inn i bildet. Barn tar i bruk noe som kalles ”turnabout”, som er at de svarer på det som blir sakt i samtalen, men de stiller også et spørsmål eller påstand for å fortsette samtalen.
Videre kommer ”shading” strategien som er at de sakte bytter samtalens fokus for så å endre samtalens emne. For å holde en god samtale trenges også ”illocutionary intent”, som er forståelse for hva taleren mente, som om den var uklar i det den sa. Dette er ofte noe voksne utvikler med deres barn når den snakker ”babyspråk”.

- Ovalle Out!