Tema: Bevisstheten

Notater fra kapittel 6 i "Psychology: the science of mind and behavior, 4th edition, Passer & Smith"

Litt om bevisstheten

 

En definisjon om bevissthet: Er vår klarhet om oss selv og vår omgivelse. Enklere forklart er bevissthet bare vår forståelse av oss selv og situasjonen vi er i.
Bevisstheten vil være subjektiv og privat, ingen andre kan vite hva vi tenker.
Den er også dynamisk, ettersom vi drifter inn og ut a forskjellige ”bevissthets stadier” hver dag.
Den er også selvreflekterende og sentral for vår tanke om oss selv. Altså vi er alltid klar over at det vi tenker over og er bevisst over, er noe VI er bevisst over.
Til slutt kan man si at bevisstheten henger nøye sammen med ”selektive attention”, som vil si vår egenskap til å fokusere på noe og ikke det andre. Man kan snakke med noen og unngå å høre samtalen nabopersonen har med noen.

Det brukes noen forskjellige målemetoder for å oppnå svar om bevisstheten. De bruker Self-Report som spør folk hvordan de opplever indre erfaring. Det brukes også Behavioristiske mål, som ser hvordan de presterer på forskjellige oppgaver. En annen ofte brukt metode (spesielt til søvn) er fysiologiske mål, hvor bruk av EEG viser hvordan hjernen opererer under forskjellige situasjoner.

Noen forskjellige syn på bevisstheten:

Det Freudianske synet:
Sigmund Freud mente at det var tre stadier av bevissthet. Et Bevisststadiet, et før bevisst og et ubeviststadium. Innen for det bevisste stadiet har man alle tanker man er klar over her og nå. Slik jeg tenker på hvilket ord jeg nå skriver. Innen det før bevisste finner man ting man lett kan hente frem igjen, men ikke tenker på her og nå. Som hva hadde du til middag i går? Ikke noe du tenker på her og nå, men kan lett hente frem igjen.
Så har man den store og mest interessante: Underbevisstheten. Her ligger alle dype seksuelle og aggressive tanker man ikke tør å hente opp. Ting man ikke er klar over og som bare en sjelden gang kommer frem. Ting som ligger nede i dette ”dypet” er ting vi har fortrengt.

Det kognitive synet:
kognitive psykologer legger vekk synet at underbevisstheten blir styrt av ukontrollerbare drifter som Freud sier. De mener at den bevisste og den ubevisste delen av bevisstheten vår jobber sammen som en informasjonsprosess. Hvor man har kontrollert (bevisst) prosessering av info, man tenker direkte og jobber med ting. Så har man den automatiske (ubevisste) prosesseringen av info, hvor man arbeider med stoff uten å være klar over det.

Hvordan ubevisst persepsjon kan påvirke

 

Det finnes en rekke visuelle skader som kan være nyttige å se på for å studere dette fenomenet. Slik som ”Visual Agnosia” som gjør at man ikke kan se former og fasonger. Et rundt bord i rommet vil ikke bli sett, men selv om de med denne lidelsen ikke ser bordet, vil de automatisk gå rundt det. Noe som tyder på at synet av bordet når den ubevisste delen og hjernen vet at det er der.
En annen lidelse i samme sjangeren er ”prosopagnosia” som gjør at man kan se objekter men ikke fjes. Men her kan de også vite om di ser et kjent eller ukjent fjes, selv om di ikke ser noe.

Et annet eksempel på en slik prosess hvor det ubevisste kan styre oss, er ved priming. Altså hvordan ubevisste stimuli kan få oss til å føle noe. En undersøkelse ble gjort hvor studenter fikk se en rekke ord (enten positive, nøytrale eller negative) om morgningen, og senere på dagen tok de en undersøkelse som viste hvilket humør de var i. Det viste seg at de som ubevisst hadde sett positive ord følte seg gladere enn de som fikk negative ord.

Den Circadian rytmen (Biologiske klokken)

De fleste Circadian rytmene er koblet til hjernes ”Suprachiasmatic Nuclei” (Ord verd å pugge!) Forkortet il SCN. SCN finnes i hypotalamus. Den er også koblet til den lille ”pineal” kjertelen, som skiller ut melatonin. Melatonin er et hormon som gir en avslappende refleks på kroppen. Skilles ut når man lukker øynene.
Vår biologiske klokke går egentlig på en 24,2 timers rytme, men takket være tegn fra miljøet justerer kroppen seg til en 24 timers periode som. Disse Circadian rytmene er med å bestemme om man er A eller B menneske. Dette påvirkes av når kroppstemperaturen vår stiger og synker. Dette igjen er med å påvirke om man er opplagt til eksamen klokken 9 om morgningen! Mange av oss hadde hatt godt av å tatt prøver senere på dagen enn om morgningen (Slik er jeg dessverre).

Andre faktorer fra miljøet som påvirker våre Circadian rytmer er Jet lag, når man flyr over lange distanser og får / mister tid. Eller kanskje den mange av oss opplever: ”Seasonal Affective Disorder” (SAD). Letter forklart, vinterdepresjoner. På grunn av manglende sollys vil noe komme inn i en kort depresjon rundt vintertiden. Dette kan ofte fikses med å sette seg under en lampe en time om dagen.

Søvn og drømming

 

Bildet hentet fra:
http://www.intropsych.com/ch03_states/stages_of_sleep.html

Stadiene og REM

Circadian rytmer styrer ikke direkte søvnen, men den hjelper på å senke kroppstemperaturen å gjør oss klar for søvn. Det brukes EEG til å måle hjernebølger. I våken tilstand har man Betabølger, som har høy frekvens men liten styrke. Når man lukke øynene og slapper av får man Alfabølger, som er mye roligere.

Nå skal vi se på de fire stadiene søvn man gå igjennom:
Stadiet 1: Man har Theta Waves. I dette stadiet er man bare noen minutt. Man våkner fort, og kroppen kan komme med korte bevegelse. Har man noen gang følt som man faller, tror jeg dette skjer på stadie 1.
Stadiet 2: Her slår søvnspinndeler inn (rask kort hjerneaktivitet). Musklene er mer avslappet og hjerteraten er kortere.
Stadiet 3: Her får man noen store, seine Deltabløger. Jo oftere man har dem, og når de dominerer søvnen er man i stadiet 4.
I løpet av 60-90 min vil man ha beveget seg i et 1-2-3-4-3-2 mønster. Etter dette kommer REM søvnen inn i bildet.

Før ble det trodd at man bare drømte i REM stadiet. Det viser seg at man drømmer like mye, hvis ikke mer i NREM stadiet (Non-REM). REM (Rapid Eye Movement) gjør at kroppen får økt aktivitet, som om hjernen skulle være våken. Det sies at om man vekker noen i REM stadiet, vil de automatisk kunne si at de har drømt. Under dette stadiet kan REM sleep paralysis forekomme, hjernen våkner, man våkner men kroppen sover enda. Derfor  kan man ikke bevege seg, og hallusinasjoner kan forekomme.

Man sover mindre jo eldre man blir. Som spedbarn sover man rundt 16 timer. Alderen 19-30 rundt 7-8. Eldre voksne sover rundt 6 timer. Man har rundt 50 % REM søvn som spedbarn, men dette utjevnes etter en liten stund. Tiden i stadene 3 og 4 minker kraftig som gammel.

Man vet nå at man IKKE trenger 8 timer søvn. Det kan variere fra person til person. Det viktige er å ha en fast døgnrytme, og ikke ”ta igjen” søvn i helgene. Et fantastisk eksempel fra læreboka er ei gammel dame som klarte seg fint med litt over 1 time søvn pr natt. Disse tilfellene er ekstremt sjeldne.

Hvorfor sover man?

Det er to modeller som kan nevnes. Restaurasjonsmodellen mener at man sover for å lade opp kroppen etter bruk. Både fysisk og mental restaurasjon.
Den andre kan kalles Evolusjons søvn modellen, og ser på søvn som noe adaptivt. Vi sover så mye for å øke overlevelsen. Det var neppe lurt for våre forfedre å være ute om natta når alle rovdyrene kunne ta dem.

Noen tror at grunnen for man har REM søvn er for at dette hjelper oss med å huske viktige ting. Om man forstyrre REM søvnen, vil kroppen ta dette igjen senere.

Her er noen søvnsykdommer som kan være greie å ha kontroll på;
Insomnia: Problemer med å sovne
Narkolepsi: Problemer med å holde seg våken / sporadisk sovning.
REM-Søvn beavior disorder: Musklene er ikke avslappet, og man beveger seg og ”lever ut” drømmene. Kan være svært farlig for en selv og sovende partner.
Sleepwalking: Man går i søvne
Night Terrors: Ekstreme tilfeller av mareritt, hvor kroppen våkner i panikk.
Sleep Apnea: Stopper å puster, og våkner av dette.

Hvorfor drømmer man?

Dette er et spørsmål det ikke finnes noen gode svar på. Det finnes en rekke teorier på hvorfor man drømmer, jeg skal nå ta dem for meg.

Freuds Psykoanalytiske teori:
Sigmund Freud mente at grunnen man hadde drømmer, var at dette var en måte å få tilfredstilt våre ubevisste ønsker og behov (kalles Wish fulfillment). Disse ønskene var som oftest seksuelle eller aggressive.
Freud skiller mellom Manifest content (som er hva drømmen viser) og Latent content (som er hva det betyr). Enkelt forklart kan ”kjøre bilen inn i garasjen” (Manifest content) bety ”ha sex med noen” (latent).

Activation-Synthesis Theory:
Denne teorien sier enkelt at drømmer har ingen hensikt. De er bare et produkt av søvn.

Kognitive teorier:
Her finnes det to teorier. Den ene ”problemløsnings drømme modellen” ser på drømmer som en kreativ hjelp til problemer man har. Mange historier om oppfinnere eller forfattere som drømmer og finner svar på det de jobber med. (Bram Stokers Dracula skal være et slikt eksempel sies det).
Den andre teorien er ”Cognitive-process dream theories” som mener at drømming og tanker i våken tilstand er et produkt av de samme mentale systemene i hjernen.