mandag 27. januar 2014

Synapsen og Nevrotransmittere


- Notater fra kapittel 4 i "Psychology: the science of mind and behavior, 4th edition, Passer & Smith"
Nervesystemet virker som et stort kommunikasjonsnettverk. Hvor nevroner sender signaler til hverandre. Før ble det trodd at dendrittene var i fysisk kontakt med aksonets ende, men det viste seg å være feil. Det er et lite mellomrom mellom enden på nevronet og dendrittene på det neste. Dette mellomrommet fikk navnet ”Synaptic Space / Cleft”. Det store spørsmålet ble da, hvordan kommuniserte nevronene med hverandre?

For å forklare dette må vi se på nevrotransmittere og hvordan denne synapsen virker. Nevronet produserer kjemiske substanser som kalles nevrotransmitter. Disse substansen bærer ”beskjeder” fra et over synapsen og til dendrittene på det andre nevronet. Det er fem steg i hele denne prosessen.

1)      Syntese stadiet, transmittermolekylene blir skapt i nevronet.

2)      Molekylene er så lagret i noen kammer ytterst i aksonterminalen (kalles Synaptic Vesicles).

3)      Molekylene blir så satt fri ut i dette rommet mellom nevronene.

4)      De binder seg til reseptorer på den andre siden. Det finnes mange forskjellige reseptorer som tar opp forskjellige molekyler. Ikke alle passer hvor som helst.

5)      Siste stadiet er når sendernevronet deaktiveres. Det slutter å sende nevrotransmittere.

To begreper som kan være greie å kunne når man snakker om denne prosessen er ”presynapse nevron” og ”postsynapse nevron”. Enkelt forklart er presynapse nevronet det nevronet som er FØR dette mellomrommet mellom de. Postsynapse nevronet er da nevronet ETTER mellomrommet.

 
Her er noen av kjente nevrotransmittere:
Acetylcholine (ACh)
Norepinephrine
Serotonin
Dopamine
GABA (Gamma-aminobutyric acid)
Endorphin
Dette med nevrotransmittere er noe jeg kan dårlig, så om noen har stålkontroll og kan forklare dette setter jeg pris på en kommentar :D

- Ovalle Out!

lørdag 25. januar 2014

Nevronet


- Notater fra kapittel 4 i "Psychology: the science of mind and behavior, 4th edition, Passer & Smith"
Nevronet er celler som finnes i nervesystemet og hjernen. Hvert nevron har en cellekropp ( soma), dendritter og et akson. Soma inneholder biokjemiske strukturer som er nødvendige for å holde nevronet levendes. Somas nukleus holder genetisk informasjon som bestemmer hvordan cellen utvikles og virker.
Dendrittene er som lange antenner som mottar signaler fra de andre nevronene og sender dette videre inn til soma. Aksonet virker som en ledning og fører elektriske impulser (signalet) vekk fra soma til de andre nevronene, muskler og kjertler. Aksonet åpner seg i mange grener (Akson terminalen) slik at den kan nå mange nevron samtidig. I noen tilfeller kan et nevron sende signaler til 50,000 andre nevron samtidig.
Nevronene får hjelp fra glial celler (fra gresk og betyr lim) som holder nevronene på plass. Det er rundt 10 ganger så mange glial celler enn nevroner. Disse cellene sender også ut tråder som fører nye nevroner inn på rett bane.

Bilde hentet fra Wikipedia.
 
Som nevnt gjør nevronet to ting. Den genererer elektrisitet som lager nerveimpulser, og den slipper ut kjemikalier som lar nevronet signalisere med andre nevroner. Hvordan denne prosessen virker:

1)      Nevronet er på sitt hvile potensialet ettersom balansen av positiv og negativ ladete ioner er slik den er. Rundt -70mv inni nevronet.

2)      Når nevronet blir stimulert åpnes sodiumkanalen og sodium ioner (Na+) strømmer inn og skaper en overflod av positive ioner. Dette heter depolarisering (Depolarization). Dette skaper en reaksjon og nevronet fyrer av signalet sitt (dette er spennings potensialet).

3)      Sodiumkanalen lukkes og strømmen av positive ioner stopper. Potassiumkanalen åpnes og potassium ionene (K+) forlater nevronet og gjenskaper balansen nevronet hadde i begynnelsen. Den er nå tilbake til hvilepotensialet.
Et siste punkt som bør nevnes om nevronets akson, er myelinskjedet. Mange aksoner som fører informasjon i hjernen og nervesystemet er omringet av et hvit fettlag som beskytter (Myelin). Det er laget av glial celler under aksonets utvikling.
Langs aksonet vil myelinskjedet ha plasser hvor det er tynnere, av den grunn kan aksonene få et pølseaktig utseende. Myelinskjedet gjør også slik at signalene fraktes mye raskere gjennom aksonet.


- Ovalle Out!

La oss se om det går denne gangen!


For noen år siden (4 eller noe?) var en ung, ekstremt vakker og optimistisk ung gutt interessert i psykologistudiet. Han kom seg fint gjennom års studium ved en høyskole i Kristiansand, men ikke med de karakterene han måtte ha for å komme inn på det ønskede profesjonsstudiet i Bergen. Nå er jeg tilbake og tenker å prøve meg på ny, i håp om at karakterene når mål.

Jeg startet denne bloggen for lenge siden, men slik som hender med alle prosjekt jeg har, blir de aldri fullført og tiden det krever å opprettholde prosjektet blir for stor. Dette året studerer jeg en bachelor i historie (what? Hva med psykologien?!!) men jeg tenker å ta eksamen i de obligatoriske psykologifagene man må ha god karakter i ved opptak til profesjon. Av denne grunn skal jeg prøve å skrive innlegg her (som egentlig bare blir notatene mine) om de forskjellige små temaene som de forskjellige kapitlene i pensum tar for seg. Jeg håper dette blir et prosjekt jeg orker å følge ut dette semesteret.
Psykologifagene jeg tar eksamen i dette semesteret er Psyk100, Psyk101 og Psyk102. For de av dere som lurer på hva pensum er, finnes det inne på hjemmesiden til universitetet i Bergen.
Jeg ønsker å fortelle at jeg er langt ifra noen ekspert innen psykologi, vil ikke si jeg har litt peiling en gang, men håper jeg forklarer rett. Om noen av dere som snubler over denne bloggen kan noe om emnet er det bare til å diskutere dette. Alt hjelper og jeg er svært takknemlig for faglige tilbakemeldinger. Som dere sikkert ser er ikke den litterære stilen min perfekt, jeg ønsker å formidle stoffet for de som er interessert og ikke skrive en akademisk tekst.

- Ovalle Out!